A month in Wales is like a month.. in Wales!

I've been oveh yør for a mønth! To uker i England og litt mer enn to i Sarn, Bridgend - South Wales!

Jeg lever!! Omgitt av grønt på alle kanter og omringet av mennesker som, stort sett, snakker helt vanlig engelsk. Stort sett. Det er ikke snakk om, i Wales, å si here, her, ear, hear, year eller liknende ord på den "normale" måten. Nei, de sier yør - og putter ofte inn en Ø, der det er mulig (og umulig).

Eksempel 1: "Last yør I yørd she said she woudd be cømming oveh yør, this mønth, to get yør yørs pierced!"

Eksempel 2: "Hhhyør cøms wåtaah!"

Faktisk.

Tonefallet deres er også ganske spesielt, Linnea fra Danmark syns det høres ut som norsk - og jeg kan høre det er litt som svensk! Det er vanskeligst å skjønne de som er ganske voksne, ungdommene på skolen går det som regel greit med, og jeg begynner å bli vant til det.

Apropos skolen! Ja, jeg går på katolsk skole, ja - jeg går i uniform! Ja, jeg må be hver morgen og JA, jeg må gå til messe minst en gang i måneden.

Første skoledag følte vi oss som kloner, kledd ut for karneval og var sikre på at alle kom til å stirre på oss. Det gjorde de ikke. Ikke fordi vi hadde på uniform i hvertfall.

Det viser seg heldigvis at skolen ikke er like strenge på uniformsreglene som frykta!

Sminke, hårprodukter, smykker og høye hæler er for det meste lov. Skjørt og bukser er det egentlig ingen strenge regler på og slipset henger som oftest i en spesiell stil fra person til person. Blazeren (ja, den grelle jakketingen) slipper vi å ha på oss, med mindre Mr. Blazer ser oss i gangen. Da er det OH S**T, that's the teacher who'll give you a row for not wearing your blazer!

Men det hender jeg hører ting som "For goodness sake Matthew, tuck your shirt in - you're in Sixth Form now!".

Ellers er det ikke mye nytt. Wales er superbillig, pengene flyr av gårde og jeg har allerede forelska meg i butikker og ting som kan, men ikke burde shoppes. Dagene blir brukt på skolen, helgene er med NYE VENNER (OH YEAH, har fått flere av dem som jeg begynner å bli godt kjent med!!!! :D) og med andre utvekslingselever, faga på skolen er jeg veldig positivt innstilt til (og det går faktisk ganske bra! :D) - jeg koser meg ganske mye :)

Det er allikevel rart å dele rom med noen du egentlig ikke kjenner helt, og våkne med hennes føtter nesten oppi ansiktet om morgenen! (Jeg har den lille senga.)

Rarere er det å ikke ha den vanlige følelsen av trygghet som dere hjemme gir meg. Noen ganger føler jeg meg litt i fritt fall fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre, hva jeg holder på med eller hvem jeg skal snakke med. Ofte opplever jeg ting hvor tankene automatisk går til noen hjemme som definitivt hadde reagert på den og den måten! Men det er jo ikke som om jeg har flytta til verdens ende! Jeg holder jo kontakten med dere - og nå som jeg har klart 1 måned, klarer jeg nok 1 til!

Jeg tar det dag for dag, uke for uke - og jeg klarer meg :)

Nos Da! Rwy'n dy garu di.